Anne Holt «Demonens død»

Jeg hører på «Demonens død» av Anne Holt i bilen. Først trodde jeg at det var en bok av henne som jeg ikke hadde lest før. Det skyldtes  nok trolig at det var forskjellig cover på lydboken kontra boken som jeg husket. Det vil si, jeg husket den ikke. På 90-tallet leste jeg ganske mange av hennes bøker. Ja, nesten alle. Den gangen synes jeg de var veldig bra, det er ikke helt det samme nå, etter Nesbø, Stig Larsson osv. Likeledes er det litt underlig at når jeg bare har en cd igjen, husker jeg fremdeles ikke hvem som er morderen.

Demonens død

 

Hva betyr egentlig dette? Leser man for fort, glemmer man for lett, kan bøker med fordel leses flere ganger, eller hva er det?

I utgangspunktet vil jeg si at jeg har ikke tid til å lese bøker flere ganger, men noen lydbøker kan det være artig å høre på i forhold til boka som en leste for noen år side. Jeg får med meg nye ting, og det er jo bra. Så nå venter jeg i spenning på hvem som er morderen i «Demonens død». Er det noen som jobber på barnehjemmet, er det et av barna, er det moren til det ene barnet, eller er det en bekjent av den drepte bestyrerinnen? Jeg husker ikke, så underholdningen er fremdeles på plass.

Jeg leser gjerne flere bøker av gangen. En lydbok i bilen, en på langturer, og 2-3 bøker på nattbordet, og en i stua. Rekord er 10 bøker av gangen. Noen vil kanskje si at det er kaos, men ikke for meg, for meg er det forandring.

Forlaget skriver om «Demonens død»:

Tolv-årige Olav er på rømmen fra barnehjemmet Vårsol i Oslo, der det brutale drapet på den kvinnelige bestyrere har skaket opp barna og de mange ansatte. Nyutnevnt førstebetjent Hanne Wilhelmsen oppdager snart at barnehjemmet skjuler mange historier som kan føre til morderen.