Sist helg i Kragerø fikk jeg øye på en Skarv utenfor vinduet. Den satt på en holme tvers over sundet og tørket vingene sine.
Det er noe med skarven; den er en stor fugl, den er helt svart, og litt mystisk.
En kollega sa til meg en gang; «Nordpå snakker vi ikke om skarven før vi skal ut å fiske. Ser vi en skarv når vi er på båttur nevner vi den ikke . Du skjønner det bringer ulykke.»
I Wikipedia leste jeg at skarven har en fjærdrakt som suger vann i motsetning til andre dykkere. Det er nok derfor den støtt og stadig må tørke vingene sine.
For noen år siden så vi lite Skarv i Oslofjorden, men nå ser vi den overalt.
Hva er endringen? Er det klima, mer mat her sørpå, eller?
En kunstner jeg har skrevet om før har laget noen flotte skarver. Hun heter Anja Røhn og har laget disse skarvene.
Tilbaketråkk: Tur rundt Østensjøvannet i oktober | Anniken Røils blogg