Finn ditt stille sted

Jeg har funnet meg et stille sted, der jeg kan kose meg og lese god alternativ litteratur. Der jeg kan meditere, eller bare puste litt etter en travel dag på jobben, eller før jeg setter i gang med nye prosjekter.

Finn ditt stille sted.

Alle burde finne sitt stille sted, for en pause i den travle hverdagen. Denne boken som er skrevet av Nancy O`Hara kan være en mulighet til å komme i gang med å finne dette stedet, og forteller deg også hvorfor du bør finne det. Nytteverdien av å meditere daglig, puste ordentlig og roe ned i vår stressende verden.

Fasadefall

Så skjedde det igjen. Jeg glemte å avbestille en bok fra bokklubben. Denne gangen var det «Fasadefall» av Liza Marklund, så da beholdt jeg den.

Fasadefall

Jeg har lest nesten alle bøkene om Annika Bengtzon, men skjønner nå at det er en jeg har gått glipp av, og det er «Borderline». Den skal jeg lese etter denne, så jeg forstår mer hva som hendte med Annikas x-mann osv.

I Fasadefall, som er den tiende boken om Annika, møter vi en triller av en roman som tar for seg familien og medier i dagens samfunn.

Spennende og god underholdning.

Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser

Jeg har vært så utrolig heldig å få være med den ene av forfatterne til denne boken og holde foredrag på BI, og nå sist i Sande kommune. Forfatteren og professoren Anders Dysvik, er en utrolig flink foredragsholder, og det skal noe til for å holde følge med ham, både i tankegang og i tale. For her får man mye for pengene.

Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser

Det handler om HR, det handler om de menneskelige ressursene som finnes på alle arbeidsplasser. Det handler om å få frem det beste i alle slik at vi kan lykkes i vårt arbeid som ledere. For Dysvik er dette forskning, for meg er dette det virkelige liv der ute i barnehagene.

Boken han har skrevet heter «Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser».

Nå er det kommet en bok til som heter «Barnehage-lederen», en samling av erfaringsbasert teori. Den må jeg få tak i.

Barnehage-lederen.

I all evighet av Ken Follett

Jeg tror aldri jeg har startet på en så stor og tung bok noen gang. 1100 sider, litt uhåndterlig å lese på sengen, men setter man seg i en god stol med boken i fanget, går det bra. Og den fenger, fra første side, utrolig spennende. For oss som har lest bøkene og sett filmen «Stormenes tid» er dette oppfølgeren. Riktignok 200 år etter, men den er like bra, om ikke bedre.

1100 sider

Det tok nesten en evighet å bli ferdig med «I all evighet»(Wikipedia)men nå er det gjort. Veldig bra, spennende og historisk godt dokumentert, Ken Folletts romaner er bra.

Nå har han startet på en trilogi fra forrige århundre, kanskje jeg skal starte på den?

De usynlige

En vakker bok om livet på en øy langs Helgelandskysten. Det er Roy Jacobsen som igjen har skrevet en lyrisk vakker roman. Lettlest og fengende om livet der ute i havgapet rundt 1930.

De usynlige

Jeg har vært i Lofoten, så en kan jo se naturen for seg, men nå får jeg lyst til å dra til Helgelandskysten.

Flott å se det bokprogrammet på NRK for en stund siden, der de viste bilder fra stedene han omtaler i boken.

Andre bøker jeg har lest av Roy Jacobsen er Hoggern, Seierherrene og Vidunderbarn.

Natthagen av Faldbakken

Jeg har hørt den som lydbok, lest av Helge Winther-Larsen. Vet ikke helt hva jeg skal si om boken, men det ble nok bare en firer.

Natthagen

Gjennom livet har jeg lest mange bøker av Faldbakken, både skjønnlitteratur og krim, men det er helt klart hans skjønnlitteratur jeg liker best. Natthagen er sånn midt på treet. Dette er den syvende boka med Jonfinn Valmann fra Hamar. Jeg har lest noen av de andre, som jeg faktisk har funnet underholdende, men han er ikke krimforfatteren som jeg vil prioritere fremover. Tyvene var en av dem.

Den neste krim jeg skal lese nå er «Åtseldyr» av Eystein Hanssen.

Mandelplukkersken

Denne fikk jeg anbefalt av en som jobber i Norli Asker. Den fenget fra første side. Men fordi jeg leser så mange bøker av gangen, ble den hengende litt etter, da andre bøker dukket opp som fenget mer. Sakte men sikkert leste jeg den, litt hver dag, og den er bra.

Mandelplukkersken.

Leste boken ferdig på ferie, og vet ikke helt hva jeg skal si.

Arvetanten holder jeg på med nå, det går litt tregt med den også, men så skal det sies at den har konkurrert med verk som «Sluk», «En mann ved navn Ove», «Vidunderbarn», «Hulemannen» og «Brødrene fra Iron House».

Anna Karenina

Jeg har hatt bøkene i mange år, helt siden jeg fikk de gjennom bokklubben 1974. Først da filmen om Anna Karenina kom i februar 2013 bestemte jeg meg for å lese bøkene. For å komme i gang hadde jeg lydbok i bilen og bøkene hjemme. Det ble ikke en god kombinasjon, fordi teksten var endret noe i forhold til de gamle bøkene.

Bok nr. 2

Bok nr. 1

Når det er sagt, var lydboken bra den. Jeg har kost meg med bøkene lenge, Leo Tolstoj har skrevet en vakker historisk roman som vi alle bør ha lest.

Triangel

Dette er den tredje romanen jeg har lest av Eystein Hanssen, så nå begynner jeg å bli godt kjent med etterforsker Elli. Denne gangen er hun i permisjon fra Oslo-politiet, og jeg hørte den som lydbok, lest av Christoffer Staib.

Triangel.

Jeg startet med «Giftstrøm», så ble det «De ingen savner».

Elli er tilbake i Oslo og starer å etterforske drapet på sin egen søster. Boken er veldig spennende, og det er også morsomt å følge forholdet mellom Elli og kollega Nereng.

Fremdeles synes jeg «De ingen savner» er best, men det er på grunn av kunsten, bildene og Munch som jeg er så opptatt av.

Jeg gleder meg til «Åtseldyr».

Ved elven

Igjen en fantastisk roman av John Hart. Jeg har lest hans siste roman fra før, og det var da jeg oppdaget denne spennende forfatteren. «Brødrene fra Iron house» var kanskje hakket bedre en «Ved elven», men det var mulig jeg gjorde en liten tabbe da jeg i min iver i å lese mer fra Hart, hadde lydboken «Ved elven» i bilen samtidig som jeg leste «Løgnens konge» hjemme. Jeg klarte til tider å blande hovedpersonene, hendelsene og andre personer, våpen osv. i romanene, men nå har jeg lært, kun èn John Hart-roman av gangen.

Ved elven.

Dette fordi Hart alltid har en mannlig hovedperson i sine romaner med et relativt anstrengt forhold til sine foreldre. Det er mye alkohol, våpen og kvinner med i romanene. Kanskje en typisk spenningsroman for menn, men like spennende for oss kvinner. Nå tar jeg en liten pause fra Hart og leser !»Det siste barnet» om en stund,  i alle fall må den vente til jeg er ferdig med «Løgnenes konge». Virkelig en spennende roman, meget godt skrevet.