«Granateplene» av Sue Monk Kidd og Ann Kidd Taylor

En bok om forholdet mellom mor og datter. En roman som er skrevet av to forfattere. En roman som jeg startet å lese på øya Samos i Egeerhavet. Når jeg leste den der nede følte jeg at jeg var i nærheten av en del av handlingen. Patmos, som forfatterne besøkte, kunne jeg skimte i det fjerne, og Efesos i Tyrkia var ikke langt unna. Tittelen «Granateplene» er en frukt som man ofte spiser nettopp på Samos, hvor jeg selv har vært på granatepleslang for et år siden i en liten by litt nord for Pythagorion.

Lest på Samos

Videre tilbringer de mye tid i Athen og der har jeg også vært. Jeg liker faktisk å kjenne meg igjen i steder forfattere skriver om. Forfatterne kjenner seg selv igjen i den greske guden «Athene», så derfor gikk jeg til innkjøp av en liten skulptur av nettopp Athene.

Her med Athene.

Ingenting er tilfleldig. Hun snakket om uglen, og samme dag som jeg leste dette, satt den eneste ugle som er oppe om dagen på en lyktestolpe da vi vandret opp til et kloster i nærheten.

Likevel må jeg si at boken er litt kjedelig, det trekker liksom ut i det uendelige. Forholdet mellom mor og datter. Det skjer for lite, og i skrivende stund er jeg fremdeles ikke helt ferdig. Mulig jeg ikke blir det. Nå er jeg hjemme fra Samos, så da er det heller ikke det som fenger, men noe var det. Athene, Hellas og «Granateplene»,(Gyldendal) samt det å samarbeide om å skrive en bok, noe som slettes ikke er lett.

Her er en anmeldelse. Tror jeg heller vil anbefale å lese en annen bok av forfatteren Sue Monk Kidd. «Bienes hemmelige liv» eller «Havfruestolen». Jeg likte sistnevnte best.