Så var han der igjen, denne artige lille fyren, som ikke er skvetten, men veldig målbevist. I juni var vi på en liten tur til Eidkilkanalen på Skåtøy. Vi la til med båt og rigget oss til på svabergene. Da dukket det opp en mink som svømte over kanalen.
Etter en stund kom han tilbake, og det var da vi forsto at han var på flyttefot. Det ble et voldsomt rabalder borte i buskene. Først trodde vi han hadde vært på fuglungejakt, men plutselig kom han (eller kanskje hun) slepende på sin første unge. Den ungen var ganske stor. Turen gikk først gjennom noen steiner, under en bru, over øya vi satt på for til sist, men ikke minst svømmende over kanalen med et godt tak i nakkkeskinnet på sitt avkom. I tillegg ville ikke junior flytte, det var måker som angrep og vi var jo på øye i tillegg med hund, selvsagt i bånd. Men minken var ikke ferdig, tilbake igjen og nok en runde, da trakk vi oss litt tilbake, så hun kunne jobbe i fred og få familien sin trygt over på den andre siden. For det var vel det vi så?
Jeg har sett han før, men da fanget han fisk på Nord-Koster.