Det hele begynte med at jeg i full fart løp inn i en bokhandel for å få med meg et par bøker på ferie. Den ene var «Granateple» av Sue Monk Kidd og Ann Kidd Taylor. Den andre var «Se meg Medusa»av Torkil Damhaug. Den første var til meg, fordi den handlet litt om Hellas, den andre var til min mann, fordi det var en krim.
Det ble ikke helt sånn. Det var jeg som falt for krimen fordi «Granateple» gikk litt tregt i starten. Så var det gjort, og som før skrevet under «Se meg Medusa», falt jeg for denne måten å skrive krim på.
Nå har jeg lest min andre krim av Damhaug, den heter «Flykt måne»(1996), og er hans debutroman. En lettlest roman på 230 sider. Vi er igjen i det medisinske miljø. Denne gangen handler historien om en overlege ved en psykiatrisk klinikk i Frankrike. Hennes pasient er en sentral person i romanen, det er mord og mye spenning hele veien, men også vakkert skrevet og gode skildringer av Paris og Provence.
Nå gleder jeg meg til «Syk Rose»(1999), «Overlord»(2006), «Døden ved vannet»(2008). Løp og kjøp.
Tilbaketråkk: “Syk rose” av Torkil Damhaug | Anniken Røils blogg
Tilbaketråkk: “Døden ved vann” | Anniken Røils blogg
Tilbaketråkk: Ildmannen av Damhaug | Anniken Røils blogg