Den som dreper dragen

Jeg har lest to romaner av GW Persson fra før. De likte jeg veldig godt, så jeg bestemte meg for å lese mer fra denne forfatteren. Valget falt på  «Den som dreper dragen», og den falt ikke helt i smak. Grei nok, men ikke helt som «Den døende detektiven» og «Grisefesten». Krimen var etter min smak litt for kriminalteknisk detaljert, og dermed tempoet i handlingen litt lavt.

Den som dreper dragen.

 

Jeg gir meg ikke, så nå skal jeg ta for meg «Profitøren», bok nummer to.

Deretter bør jeg vel kanskje få med meg trilogien om Palme-mordet.

G.W. Persson skriver intelligent krim.

Å mestre øyeblikket

En lærerik liten bok om det å leve i nuet, mestre øyeblikket og meditasjon på et minutt. Det jeg liker bra er at en slipper å meditere i flere timer hver dag, men griper de øyeblikkene som er der. Ikke nok med det, den går fra et minutt og ned til et sekund. Tilstedeværelse, handler det om. Fra nå skal ikke jeg kaste bort noe tid, men bruke sekundene til fornyet konsentrasjon og ro.

Å mestre øyeblikket.

En bok som filosoferer rundt tema tid. Hva er tid, hva gir oss stress og hva vi kan gjøre med det. Det er Martin Boroson som er forfatteren av denne boken, og han skriver på en lettlest og klok måte. Jeg liker boken veldig godt, og anbefaler den.

Seierherrene

Seierherrene av Roy Jacobsen er en fantastisk roman. Vi er på Helgelandskysten, i Oslo og romanen grep meg fra første side. Første delen av boken handler om en kvinne og hennes familie fra Helgelandskysten sommeren 1927 til Oslo våren 1990. I andre del av boken er det  sønnene vi følger.

Seierherrene.

Jeg som har lest bøker i feil rekkefølge kjenner igjen «Vidunderbarn», som er en historie hentet fra denne historien, bare mye mer utdypet, en parallellhistorie til siste del av Seierherrene.

Nå har jeg vært så heldig å få «De usynlige» til jul, så da vender jeg tilbake til Helgelandskysten tidlig på 1900-tallet, jeg gleder meg.

De ingen savner

«De ingen savner» var virkelig bra, jeg gir den terningkast seks. Foruten å være en innholdsrik og spennende krim er det flere ting som fenger meg. Jeg liker etterforsker Elli, og hennes forhold til hunden sin Zenith.

De ingen savner

I tillegg foregår romanen i Oslo, noe som gjør at en kan se for seg områdene som blir beskrevet. Ikke minst at Hanssen bringer inn det kunstneriske med alle bildene i romanen, gir meg en ekstra opplevelse.

Dette er Eystein Hanssens debutroman. Jeg har lest en fra før, «Giftstrøm», og bestemte meg da for å lese alle hans romaner. Så nå blir det «Triangel» og siden «Åtseldyret».

Før jeg sovner

Boken som er skrevet av S.J Watson er en spennende psykologisk triller som handler om en kvinne med et meget spesielt hukommelsestap. Hun husker ingen ting når hun våkner om morningen, så hver eneste dag må hun på en måte starte på nytt.

før jeg sovner

Jeg hørte boken som lydbok lest av Nina Woxholtt, og denne gangen gikk det bra. Hun leste opp boken slik jeg vil høre den uten for mye drama. Har hørt henne før, da hun leste opp «Til din vrede går over», den gang ble det mye hyling og skriking, så jeg var litt spent nå.

Jeg pleier bare å ha lydbok i bilen, men denne var så spennende at jeg måtte ta den med meg hjem og fortsette å høre på den der.

Jeg gir den terningkast 5.

Sluk

«Sluk» av Lars Saabye Christensen, er en vakker, poetisk roman med et fantastisk språk. Kanskje bærer den preg av å være litt selvbiografisk. Boken handler om fatteren Funder. Første del av romanen foregår på Nesodden, nærmere bestemt Tangen. Funder er der på ferie i sommerhuset med moren sin, en ung mann som modnes i løpet av ferien.

Sluk

Jeg kjenner meg igjen på Nesodden, der jeg har tilbragt alle mine somre som barn. Forfatteren skriver så bra at selv luktene kommer tilbake til meg.

Jeg likte spesielt første del av romanen, del to synes jeg blir veldig trist, men så flettes disse sammen til slutt. Jeg gir boken terningkast 5, og skal lese så mye jeg klarer av Lars Saabye Christensen.

Jenta på klippen

Har hørt denne som lydbok i bilen, og den fenget. Allikevel får den bare terningkast fire av meg.

Jenta på klippen.

Grania Ryan forlater samboeren i New York etter at hun har mistet sitt ufødte barn, og søker trøst hos familien i Irland. En dag får hun øye på en liten jente ytterst på en klippe. Jenta, Aurora Lisle, skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at det er ondt blod mellom familien Ryan og Lisle, etter dramatiske hendelser i fortiden. Og det er Aurora som sørger for å forene de to familiene.(Den norske bokdatabase)

Romanen er på en måte både «søt» og litt trist, men jeg synes at «Orkideens hemmelighet» var mye bedre. Jeg skal gi Lucinda Riley en sjanse til med «Lavendelhagen», men den kan vente litt.

Brødrene fra Iron House

En fantastisk spenningsroman, og jeg har funnet meg en ny forfatter, John Hart. En bok som jeg nesten ikke klarte å legge ifra meg. Stadige overraskelser, og med skrekkblandet fryd fulgte jeg Michael fra den gangen han bodde på guttehjemmet Iron House sammen med broren sin Julian, og til han sakte men sikkert finner ut av sitt liv.

Brødrene fra Iron House.

Bokelskerinnen sier om Brødrene fra Iron House.

Beritbok, har hørt den som lydbok.

Jeg har gått til innkjøp av «Det siste barnet», gleder meg allerede til den. Siden blir det «Ved elven» og «Løgnenes konge». Her er det bare og nyte god spenningslitteratur.

Jakthundene

Etter å ha lest «Hulemannen» måtte jeg bare fortsette med Jørn Lier Horst (Wikipedia). Det ble «Jakthundene», som jeg hørte som lydbok i bilen. Boken kom ut i 2012, og for den fikk han Rivertonprisen og Glassnøkkelen. Han skriver veldig god krim, les mer om innholdet av «Jakthundene» på Bokelskere.no

Jakthundene.

Den neste blir nok «Vinterstengt» som kom ut i 2011 og som han fikk Bokhandlerprisen for.

Jeg gleder meg.

Sangen om den røde rubin

Nå har jeg hørt den som lydbok, og den er meget bra. Det er Agnar Mykle som ga ut denne i 1956, men så ble den stoppet, på grunn av dristige seksualskildringer. Men boken er også meget politisk, og jeg mistenker at dette også bidro til at boken ble så kontroversiell.  Les mer på Wikipedia.

Sangen om den røde rubin.

Les bokomtale på «Forbudte bøker». Jeg visste ikke at boken var nr. 2 i en trilogi, så nå får jeg ta for meg de to andre bøkene.

Dette er hva jeg kaller god erotisk litteratur, i motsetning til de som selges nå i store mengder som mange leser og nesten ingen sier at de liker. Jeg tenker på trilogiene «Fifty shades» og «Crossfire-romanene».