For meg er dette faglitteratur. En bok jeg leser litt på hele tiden. For tiden leser jeg den i Kragerø, det er liksom der den hører hjemme. Boken starter også i denne byen som Munch selv omtaler i et brev til sin gode venn, Christian Gierløff: «Hils det kjære Kragerø, perlen blandt kystbyene». Jeg sitter i Gierløffs vei og skriver disse linjene, leser i boka til Ketil Bjørnstad og tenker at dette er en bok jeg aldri blir ferdig med.
Andre bøker av Ketil Bjørnstad.
Det nærmer seg Munchjubileet, så det er mye å glede seg til.
Tilbaketråkk: Verdens ende | Anniken Røils blogg