Christian Mickelsens gate.
Christian Mickelsens gate en ettermiddag i mai du skjønne.
Da solen kaster sine stråler på skrå gjennom alt det grønne.
Da hører du ikke bilenes larm, da gjenner du ikke gatens støv.
Du ser bare en lang rekke av trær med nye klær det grønneste, grønneste løv.
Du trår ikke på gatens harde betong, du svever, se bare se, og de vil føle at du lever.
Ragnhild Øvergaard Andersen
Christian Mickelsens gate
Anniken Røils blogg 