Det å miste en hund

Det å miste en hund, er som å miste sin beste venn. Med andre ord helt forferdelig. Når man er hundeeier forstår man dette, men andre kan stille seg helt uforstående til all sorgen som følger med tapet av hunden. Den første hunden jeg mistet var Vigg, da var jeg 18 år, og det var det verste jeg hadde opplevd i mitt liv så langt. Vi hadde jo vært sammen hele livet.

Han så ca. slik ut og var en fantastisk hund, Vigg.

Den andre hunden mistet jeg i voksen alder, og det var Krita. Urnen står fremdeles på hylla, så en føler seg ikke riktig klok.

Draugens Krita, en Leonberger.

 For ikke lenge siden døde det en hund i vår familie, og det var Alba. Vi tenker fremdeles på henne.

Alba ble en gammel dame.

Noen vil derfor aldri ha hund igjen, de dør nemelig nesten alltid før deg. Bortsett fra forrige dagen, da leste jeg om en gammel kongepuddel i KK som søkte ny eier fordi eieren var død. Dette er unntaket. Vi vet alle at kjøper vi en hund, så dør de en eller annen gang.

Cash ble ikke så veldig gammel, men eldre en Krita, de var gode venner.

Cash

Takk for at Sophi fremdeles er i livet, hun er 13 år, det er bra. Jeg tror hun vil bli minst 17 år.

Sophi på båttur.

Til våre hunder, tusen takk for alle de flotte stundene dere har gitt oss. Jeg vil alltid ha hund, selvom det er trist at de dør.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hunder. Bokmerk permalenken.

3 svar til Det å miste en hund

  1. annebloggen sier:

    Jeg har bare hatt en hund. En vakker omplasseringshund av ukjent rase som vi skulle passe noen uker… Vi hadde henne i nesten 17 år. Hun hadde valper i magen da vi fikk henne, så hun må ha vært nærmere 18 da jeg måtte gå til det tunge skritt å ta henne til dyrlegen. Hun var midtpunktet i familien, og de siste årene da det var mest bare henne og meg, var hun min beste venn. Jeg var hos dyrlegen på formiddagen og måtte gå på jobb i barnehagen igjen med utgråtte øyne. For at foreldrene ikke skulle lure fortalte jeg dem hvorfor. Alle var vennlige. De som selv hadde eller hadde hatt hund, ga meg klem. Jeg tror man må ha hatt hund for å forstå. Jeg forsto ikke selv før Fia kom inn i mitt liv. Jeg var ikke spesielt begeistret for hunder en gang.

  2. Jeg søkte på det å miste min hund fordi min hund døde i dag, 13 år og det er så forferdelig, og det er som du skriver mange som ikke forstår hva slags sorg dette er. Jeg sørger kanskje enda mer nå enda dette er min tredje hund:) Jeg fant trøst på siden din, TAKK.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s