Tove Nilsen «Nede i himmelen»

Tove Nilsen er en av mine favorittforfattere. Kanskje er det fordi vi er vokst opp på samme side av byen, kanskje er det fordi hun skriver om samme oppvekstmiljø. Hun er litt eldre enn meg, men allikevel, jeg kjenner meg igjen i det hun skriver.

Det hele startet med «Aldri la dem kle deg forsvarsløs naken», så kom «Helle og Vera» og deretter den jeg husker best, «Skyskraperengler».

I en periode skrev hun «Den svarte gryte», «I stedet for dinosaurer», «Chaplins hemmelighet», «Amazonaspornografen», «Øyets sult»,  og «Lystreise». Jeg kjøpte de alle, og har bøkene ennå, men jeg klarer ikke helt og skille de fra hverandre. Helt til «Skyskrapersommer» kom i 1996. Da var jeg liksom tilbake til Bøler igjen. Jeg er ikke vokst opp der, men på Golia/Hellerud noen holdeplasser før på Østensjøbanen, men områdene hun beskriver er jeg godt kjent i. Jeg har badet i de sammen vannene, gått de samme stiene i Østmarka og opplevd og sett noe av det samme. Jeg liker fatisk å lese bøker fra steder jeg har vært på, hvor jeg kjenner meg igjen. Det er nemelig en av grunnene til at vi Oslofolk liker så godt Jo Nesbø. Det handler om Oslo, vi har gått i gatene, vi kjenner oss igjen, men det er en annen historie.

«G for Georg» kom også like etterpå.

Så da Tove Nilsen skrev «Kreta-døgn» i 2003, var det en fantastisk bok å ha med seg til Kreta, Chania og de områdene rundt den delen av øya.

Likeledes da hun skrev «Kvinner om natten» 2001, fikk en kjenne på den skrekken det er for oss kvinner å sette seg inn i en drosje og bli kjørt avgårde uten å ha muligheten til å komme hjem.

«Vingetyven» bør leses av alle som er mødre til unge jenter, det setter virkelig skrekken i oss hvordan ting kan skje, som vi ikke har kontroll over. Her også er det særlig gjenkjennelsen til lokalsamfunnet og miljøet rundt Østensjøvannet som er bra. 

"Nede i himmelen"

Derfor ble jeg så glad når hun som fjerde bok igjen skriver om Goggen og Toves oppvekstmiljø i Bølerlia. «Nede fra himmelen» heter den, og her er vi tilbake til Bøler i ungdomstiden til Tove.

Dette er innholdet i boka:

Det er vinteren før månelandingen i 1969. Goggen er kommet hjem fra straffeoppholdet på Bastøy, dit han ble sendt for å ha knivstukket faren sin. Han og Tove er 16-17 år gamle. Hjemme hos Tove i treromsleiligheten i åttende etasje i blokken på Bøler vanker utenlandske sjøfolk, det er dekkede bord og raushet, men om nettene krangler foreldrene inntil det fysisk truende, moren forventer datterens lojalitet. Goggen er den eneste Tove føler at hun kan stole på, men i løpet av denne vinteren blir de ugjenkallelig drevet fra hverandre. Den voksne fortelleren vil finne ut hvorfor det gikk som det gikk med Tove og Goggen, hvorfor skulle akkurat de ende som uløselighetene i geometrien? Tove Nilsen vender her tilbake til miljøet og personene fra romanene Skyskraperengler, Skyskrapersommer og G for Georg. Drabantbymiljøet og Oslo fra slutten av sekstitallet er nærmest som gjenskapt i denne boka, Nilsen går inn i et kjent landskap og gjør det samtidig nytt. (CDON.COM)

Bare gled dere.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

2 svar til Tove Nilsen «Nede i himmelen»

  1. Tilbaketråkk: “Madame Terror” av Jan Guillou | Anniken Røils blogg

  2. Tilbaketråkk: Tove Nilsen “Øyer i hjertet” | Anniken Røils blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s