Krita var hunden jeg lenge hadde lengtet etter. Hun skulle liksom passe på sønnen min, mens jeg var på jobb, og han kom først hjem. Jeg visste at hun ville bli stor, men ikke hvor stor.
Draugens Krita
Søstern min hadde nettopp kjøpt seg en nydelig diger valp, Cash. Han var vakker, stor og flott, siden oppdaget vi at han var litt julbeint, skjelte og var enormt snill, akkurat som oksen Ferdinand.
Cash
Krita som først ble kalt Kathinka, fordi navnet skulle begynne med K, ble raskt døpt om til Krita, fordi oppdretter syntes Kathinka var sjedelig og moren min syntes det skulle matche Cash. Vi hadde jo kjøpt henne på avbetaling, så hvorfor ikke, selv om jeg noen ganger angret da jeg sto og ropte Krita etter en sta og egenrådig Leonberger som gikk sine egne veier og ikke lot andre påvirke hennes hverdag.
Krita
Ville hun bruke 20 minutter på å komme inn i bilen, så ble det slik. Hun elsket og kjøre bil, og gjerne med taket nede. Og jo eldre hun ble, jo bedre likte hun denne form for lufting.
Biltur
Krita var et matvrak, og det var også det som gjorde at hun ikke levde i mer enn 8 år, selvom det er gangske vanlig blant Leonbergere. Hun fikk sukkersyke på sine gamle dager, men overlevde med sine daglige doser med insulin, og meg som «førerhund».
Krita ble kjæresten til Cash. De var gode venner hele livet, og var sammen så ofte som mulig.
- Krita elsket snøen.
Savner deg Krita.
Denne var bra Anniken:-) ser de forran meg, mange gode minner med de to der:-)
Anne-Stine
Tilbaketråkk: Det å miste en hund | Anniken Røils blogg