Mammaen min fikk en IPad til 80-årsdagen. Jeg tenkte «hvordan kan hun bruke den?» eller «hva er dette?», «en stor mobil i lekker i design?», «hun er før ute enn meg!».
Jeg tok en tur og fikk se hvilke flotte egenskaper dette lesebrettet har. – Den kan alt uten og ringe, sier hun stolt. Går rett på nett, blar og viser bilder, er innom frimerkeklubben, er innom mange aviser før hun går rett på min blogg, en del spill osv.
IPad
Jeg blir rent misunnelig, en slik en ønsker jeg meg til jul.
Under statuen av Pythagoras i Pythagorion på Samos
Forrige dagen spurte hun meg: «Kan du hjelpe meg med en sak, jeg skal i lærerklubben og da skal jeg ta med meg IPaden. Jeg trenger et litt lekkert futteral til å bære den med meg, gjerne i skinn». Det er til tirsdag, så jeg må han den snart.» Og, tilfeldigvis hadde min sønn et slikt litt lekkert futteral, og vips var hun eier av dette og dro målbevist til klubben for å fortelle om og vise frem sitt nye dataverktøy, lesebrett eller Ipad med gamle kolleger.
De gamle mattelærerne følger med, og hadde Pythagoras levd, så ville vel også han hatt en Ipad. Han ble født i Pythagrion på Samos.
Om ikke lenge er jeg overbevist om at alle de gamle lærerne fra Oppsal skole, vandrer rundt med IPad under armen eller i håndvesken, på vei til Klingerberg Kino for å høre et foredrag hver torsdag eller holde seg oppdatert på en annen måte. Jeg tenker vi må alle henge med, og ikke være noen sinkere i denne digitale verden, om vi skal få med oss det viktige der ute. Min mamma er i alle fall med.
Anniken Røils blogg 