Mitt første møte med Sophi var for 8 år siden i Sandefjord. Hun fulgte med mannen, som det heter, og var og er en livlig liten bustete skapning på fire ben. Moren var en mellomsnauzer, mens faren vet vi litt mindre om, men han er muligens en sel.
Sophi på Øya en vinterdag.
Skjærgårdens pinglefrynse.
Jeg hadde den gangen en Leonberger, og i motsetning til hundeeierne, likte ikke disse to tispene hverandre særlig godt. Dette resulterte i flere veltede rødvinsglass når slåsskampene foregikk på lørdagskvelden under bordet.
Man sier som eieren så hunden, og det stemmer nok noen ganger, men ikke med oss. Jeg følte meg mye likere skjærgården pinglefrynse, og min mann vil nok mye heller være en Leonberger. Men vi endte jo opp sammen. Leonbergeren «Krita», kjøpt på krita og kjæresten til Cash, er nå død, men står fremdeles i en urne i bokhylla i Kragerø i påvente av å bli strødd på havet eller gravlagt i hagen.
Sophi og jeg vandrer rundt på Øya, koser oss på skiturer i Asker og har det bra som pendlere mellom disse to vakre stedene i Norge. Kragerø-Asker.
Les også Sophi på isen. http://sveinoveisaksen.wordpress.com/2010/02/17/sophi-pa-isen/
Dette lover bra, Anniken. Velkommen i klubben!
Dette er bra Anniken, en litt stolt lillesøster hilser fra Nesoddlandet:-)
Takk, jeg skal gjøre mitt beste. : )
Tilbaketråkk: “Nøkken” av Kittelsen | Anniken Røils blogg
Tilbaketråkk: Det å miste en hund | Anniken Røils blogg
Tilbaketråkk: Sophi er 13 år | Anniken Røils blogg